Vi hater dagen derpå. Alle hater dagen derpå. Vi snakker selvfølgelig dagen derpå etter et tap. Og i går ble det nok et tap mot Steinkjer på bortebane. Det hjelper ikke å røske opp spillerne til Steinkjer inn i vår stall. Vi taper allikevel. Les mer av dette refleksjonsskrivet ved å trykke på bildet av vårt lemen.
Skam er det ikke, fotballen er rund, og det er alle klar over. Det er derfor vi spiller fotball, fordi vi vet at alt kan skje. Men det er grufullt når det først skjer. I dette skrivet skal jeg prøve å reflektere over gårsdagen. Alt lå til rette for en flott seier på Guldbergaunet...
Vi hadde en fullstappet buss. Materialforvalter Ottar Olsen stilte med sine nye sko. Oppmann Lundal stilte med sine kjæreste: Fruen og kaffekoppen. Alle vi som er skadet stilte på turen - minus Judas (Macca). Vi hadde lagd brownies, kaffe og boller. Fredrik Høgaas stilte opp. Magnus Bjerke stilte ikke opp. Men foruten disse var så og si bussen fyllt opp til randen. Alt var som vanlig.
Kampen begynte. Alt var som vanlig i starten her også. Vi førte kampen. Bjørkevoll scoret på en retur. Jonas Wiseth scoret ikke. Alt var som sagt som vanlig. Men så... En bryter bikker over. Og de 286 tilskuerne øyner håp i leiren. Hvem hadde tro på det. Midtbanegeneralen Olav Råstad, med en karriere i Bodø utlignet. 1-1. Hele bua på aunet ristet av glede. Dette var laget som har scoret to (?) usle mål i løpet av alle treningskampene. Gary Hogan storspilte. Reddet mesterlig både med hender og føtter. Vi tapte fortjent vil jeg si. Stig Kammen er uenig. Han mente vi skapte mest. Kanskje det, men å slippe til så mange sjanser mot et "dårlig" lag i gult, det er ikke tolererbart. Da taper vi fortjent. Om vi vil det eller ei.
Kampen tapte vi 3-1, det ble ikke pizza på oss på hjemturen. Det er ingenting å deppe over. Vi står tross alt ikke med 0 poeng og 0-9 i målforskjell enda. Vi står med 3 poeng og 3-4 i målforskjell. Det er greit. Stabæk 2 venter oss i neste runde. En kamp hvor vi SKAL ut å styre. Det hersker det lite tvil om. De kan sende så mange "stjerner" de bare vil, vi tar 3 poeng!
Ellers ble det oppført ei topp 5-liste i går kveld over A-stallens MINST ydmyke spillere. Her er den rykende ferske listen:
Nummer 1: Peder Winsnes
Nummer 2: Sandor Suphellen
Nummer 3: Jonas Wiseth
Nummer 4: Emil Lynum
Nummer 5: Stig Kammen
Sandor kåret også den mest ydmyke spilleren, og det ble: Petter Stolsmo.
Begrunnelse for dette er at Petter er en tøffel. Sandor trodde det å være ydmyk var det samme som å være tøffel, og derfor krevde han å forlate listen over klubbens minst ydmyke.
Glemte jeg å nevne Øyvind Pettersen? Joda, han er ved godt mot. Han sier til webred:
- Kraftig overtråkk, men heldigvis ingen brudd. Fikk kompress og is med engang, så hevelsen og blåfargen ble begrensa fra første stund. Forhåpentligvis tar det ikke så alt for lang tid før jeg kan begynne med den givende ankeltreningen. Nå går jeg på krykker for å få så lite belastning som mulig på foten...
På spørsmål om hvem som bør ta plassen hans framover på høyrebacken, så svarer han følgende:
- Nei, det vet jeg ikke helt. Stolsmo er vel skadet han også. Jonas på høyre istedenfor venstre?, sier en Øyvind Pettersen som da har glemt at det da blir ledig på venstrebacken...
Glemte jeg å nevne Håkon Hjelle? Han begynner å bli gammel. han har fått hekseskudd. Ryggen har låst seg, og han vandret i bussen i 12 mil. Han er også ved godt mot og skal se Ranheim i kveld.
Webredaksjonen ønsker dermed våre lesere for en riktig god påske og garanterer kaffesalg på tribunen i hjemmekampen mot Stabæk.